Fontene skriver om Aberia sitt viktige arbeid med enslige asylsøkere

Fontene skriver om Aberia sitt viktige arbeid med enslige asylsøkere

Nettavisen, www.fontene.no, skrev 5. mai en artikkel om hvordan vi i Aberia arbeider med barn og enslige asylsøkere som flykter til Norge. Vi har satt i gang med rekruttering og opplæring hos omsorgsfamilier som skal ta i mot barn som kommer uten foreldre til Norge. Barna får tilbud om å flytte inn i en familie etter et tre ukers opphold i mottak eller på et omsorgssenter, før asylsøknaden er avgjort.

– Vi opplever stor pågang av familier som er interessert i å bidra. Flere har meldt seg enn det vi opplever etter vanlige fosterhjemskampanjer. Det viser at mange har et brennende engasjement for denne sårbare gruppen barn, sier Henning Bakken, leder for familie- og beredskapshjem i Aberia.

Videre i artikkelen kan du lese om at Aberia har fått 4 kommuner med i samarbeidet, noe vi er svært stolte av. Vi håper flere kommuner vil være med i dette viktige arbeidet.

Les hele artikkelen her.

BPA-tjenester ankommer Lillesand

Aberia er glad for å ha fått konsesjon til å levere BPA-tjenester i Lillesand!

Lillesand er kjent for sin trehusbebyggelse med hvite hus mot sjøen, og stor turisttrafikk om sommeren. Her finnes mange idylliske feriesteder.

Spesielt én ting er viktig for Dagfinn Enerly

Uten BPA-ordningen hadde det ikke fungert

Tekst: Tina Hage

Aberia besøker Enerly på Feelgood Rygge. Dette senteret driver han sammen med sin kone, Mona Enerly.

Enerly er et levende eksempel på at man kan beholde både livsglede og humør selv når livet blir snudd helt på hodet.

Fotballspilleren ble lam fra halsen og ned etter en dramatisk ulykke i 2005. Da fikk han en spiller over seg under en seriekamp.

— Den hjelpen jeg har fått av familien har vært uvurderlig. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten dem, sier han.

Samtidig er det spesielt én ting som har vært svært viktig for Enerly i ettertid:

— Det er så viktig at kona skal få være kone og ikke en assistent, sier han.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning for personer med ulike former for funksjonsnedsettelser som har behov for hjelp i hverdagen.

Ved hjelp av Aberia og BPA- tjenesten har Enerly åtte assistenter i turnus døgnet rundt, for å få leve et så normalt liv som mulig.

— Uten BPA ordningen hadde det ikke fungert. Det er så viktig at man får lov til å drive med sine ting uten at man skal passe på partneren hele tiden. Man må få de luftepausene og ha sine egne interesser.

Det er kjempeviktig påpeker han, og fortsetter:

— Etter første møtet med Aberia var jeg storfornøyd og synes at dette virket kjempebra. Jeg får den hjelpen jeg trenger. Aberia har også en fantastisk koordinator som stiller opp 24 timer i døgnet, uansett hva det skulle være. Ved for eksempel sykdom er koordinatoren på pletten med en gang og fikser slik at jeg har noen der hele tiden.

Føles ikke som en jobb

Assistent Caroline Storrød

Caroline Storrød er en av assistentene som jobber for Enerly.

Hun jobbet tidligere med salg, men fant ut at hun trengte en forandring. Hun ønsket å bruke seg selv til å hjelpe andre og fikk tips om å søke jobb hos Aberia.

— Jeg kan ikke si at det føles som en jobb. Vi har det veldig koselig, er ute og kjører tur og prater. Det er en veldig fin og variert jobb, smiler hun.

Det er et stort ansvar å inngå i lagspillet rundt Enerly.

Han ansetter selv sine assistenter og er svært opptatt av at kjemien stemmer.

— Det er jo folk som er med deg og familien din hele tiden, sier han, og legger til at taushetsplikt, lojalitet og ærlighet er noe han også verdsetter høyt.

Ulykken

Den skjebnesvangre dagen sitter fortsatt klart i minnet:

— Egentlig skulle jeg ikke vært der. Jeg hadde hatt influensa og var i dårlig form. Men det var siste seriekamp, og som lagkaptein følte jeg et visst ansvar, forteller han- og fortsetter:

— Fem minutter inn i kampen får jeg en spiller over meg i forbindelse med en corner. Jeg hører det knaser litt og er bevisst hele tiden. Jeg klarer kun å bevege på øynene, og det er det eneste som virket. Det var veldig rart.

— Jeg ble smuglet inn bakveien på sykehuset ettersom det var mye pressefolk tilstede. Akkurat den kvelden var det mange som het Mona Enerly som ringte og skulle ha informasjon. Det var mye publisitet rundt dette, men vi ønsket å holde mest mulig tett før vi visste mer. Vi ble enige med mediesjefen på sykehuset om at det som skulle komme ut, skulle komme fra oss.

Pusten til Enerly ble dårligere, og med en lungekapasitet på 17 prosent, havnet han i respirator.

— Jeg var sikker på at jeg skulle dø flere ganger og tenkte at nå er det slutt. Samtidig kunne jeg ikke prate mens jeg lå i respiratoren. Mona lærte seg å lese på leppene mine, og når jeg hadde besøk var det stort sett dem som pratet, forteller han.

Etter fire uker i respirator fikk han komme til Sunnaas for å starte rehabiliteringsprosessen. Her tilbringer Enerly de neste ti månedene.

— Jeg har en stor familie og gode venner så jeg fikk besøk nesten hver dag. Det var fire dager i løpet av tiden jeg var der, hvor jeg ikke fikk besøk, forteller han.

I mellomtiden blir det satt inn en heis i huset hjemme, bygget et nytt rom og tilrettelagt for rullestol.

Enerly kjente fort at han trengte å komme hjem.

— Det var tøft å være der. Det var jo hjemme hos familien jeg ville være.

Han fikk etter kort tid komme hjem på permisjon. Tvillingdøtrene som da var to år, ble tidlig involvert i situasjonen.

— Vi valgte å ikke ha noen hemmeligheter for dem. Jeg tror det har vært god lærdom for dem å være med på dette her.

Forbilde og inspirator

–  Mona og jeg tror det er en mening med dette her. At man skal bruke X antall år av sitt eget liv for å hjelpe andre i vanskelige situasjoner. Har man opplevd mye, hvorfor sitte på den kunnskapen alene når man kan dele den med andre som har behov for den, spør Enerly.

Sammen har de både skrevet bok og holder foredrag for å inspirere andre.

Nå har de åpnet treningssenteret «Feelgood» som holder til i Rygge. Senteret tilbyr spesialtilpasset trening med motoriserte treningsapparater.

Bilde: Dagfinn Enerly med assistent Caroline Storrød

Det har også vært viktig for Enerly å kunne spøke med kroppen og situasjonen.

— Jeg har alltid vært en blid og glad gutt som fleiper mye, sier han.

Enerly synes det er viktig å ufarliggjøre ting, og resten av familien kom raskt på banen etter ulykken:

—Som da den ene datteren vår gikk til farmoren sin og sa «Farmor, du er en sau du!». «Hvorfor sier du det?» spurte hun.
«Fordi sønnen din er lam!».

Det å tulle med kroppen er terapi. Det er ingen hemmelighet at jeg er lam. Jeg er fortsatt meg selv, bare slapp i armer og bein, sier han.

Målrettet

— Jeg vet at en dag så går jeg igjen, og når man vet at det ligger en gulrot foran seg så orker man litt ekstra.

Da får det heller ta den tiden, sier han, og legger til:

— Om morgenen sier jeg til meg selv at dette blir en bra dag, og ingen skal få lov til å ødelegge den.

Om jeg er sur og grinete, blir folk i nærheten av meg sure og grinete også. Er man blid og fornøyd og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, er det lettere å komme seg gjennom hverdagen, og folk synes det er mye hyggeligere å være sammen med deg.

Enerly starter gjerne dagen med en god treningsøkt. Med hjelp av assistenten og treningsapparatene kan han få tilbake go’følelsen fra gamle dager, av å ha vært igjennom en treningsøkt.

— Med Aberia på laget får jeg og familien muligheten til å leve et så normalt liv som mulig, avslutter han.

Vi gratulerer vår kjære Birgit Skarstein som årets ‘Peer Gynt’

Vi vil gratulere vår kjære Birgit Skarstein, ambassadør for Aberia, som årets Peer Gynt!

Veldig gøy. Utrolig hyggelig. Det er stas at stortingsrepresentantene som stemmer denne prisen frem. De representerer folket med mange ulike interesser, verdier og synspunkter. Jeg tenker at dette viser at vi alle sammen verdsetter et inkluderende fellesskap. Det er det jeg prøver å jobbe for, sier Birgit Skarstein til VG mellom to treningsøkter på Årungen sør for Oslo.

Birgit hedres som Årets Peer Gynt da hun har markert seg, positivt, på det samfunnsnyttige plan. Hun har også gjort Norges navn kjent i utlandet.

Les artikkelen på VG her (gratis).

Birgit er idrettsutøver i roing og langrenn, og en samfunnsprofil med et sterkt sosialt engasjement. Hun er opptatt av å gjøre en forskjell, og det passer perfekt med Aberias arbeid for å skape best mulige rammer for den enkeltes liv og utvikling. Vårt samarbeid vil omfatte mange aktiviteter som kan inspirere og bidra til læring, motivasjon og kreativitet. Vi er stolte og glade for å jobbe med Birgit!

Les mer om vårt samarbeid her.

Rockesokken Aberia

#rockesokk – Gå med ulike sokker på verdensdagen for Downs syndrom 21. mars

Rockesokk markerer den internasjonale dagen for Downs syndrom, søndag 21. mars.

Budskapet er enkelt: Alle oppfordres til å gå med to ulike sokker for å vise at man setter pris på mangfold. Rockesokk er en viktig dag hvor vi feirer at vi alle er like og unike!

Vi drømmer om et varmere og mer inkluderende samfunn med plass til alle! Bli med på festen, i dag skal vi rocke sokkene!

#rockesokk

Hilsen oss i Aberia

Birgit Skarstein

Birgit Skarstein og Aberia jobber sammen!

Vi er glade for å kunne fortelle om vårt nye samarbeid med Birgit Skarstein!

Birgit er idrettsutøver i roing og langrenn, og en samfunnsprofil med et sterkt sosialt engasjement. Hun er opptatt av å gjøre en forskjell, og det passer perfekt med Aberias arbeid for å skape best mulige rammer for den enkeltes liv og utvikling. Vårt samarbeid vil omfatte mange aktiviteter som kan inspirere og bidra til læring, motivasjon og kreativitet.

Som 20-åring ble Birgit lam etter en feilsatt epiduralbedøvelse, og ble raskt etterpå kjent for det norske folk gjennom sin deltakelse i NRKs suksess Ingen Grenser med Lars Monsen i 2011. Gjennom det siste tiåret har hun vært en aktiv stemme for mangfold, inkludering og fellesskap og har fått en rekke priser for sitt samfunnsengasjement. Birgit har en synlig stemme i mediebildet, er en svært attraktiv profil for talkshow, foredrag og lignende, og ledet blant annet den direktesendte Idrettsgallaen 2020 som programleder sammen med Nicolai Ramm.

Birgit har til sammen elleve VM-medaljer og har vunnet verdenscupen totalt i både roing og langrenn. I tillegg har hun vunnet folkets hjerter ved å være blant Norges mest populære utøvere. I 2019 mottok Birgit norsk idretts høyeste hedersutmerkelse, Egebergs Ærespris, for sine prestasjoner på idrettsarenaen og innsats som verdibærer i samfunnet. I februar 2021 ble hun hedret med Fredrikkeprisen for sitt bidrag for et mer åpent og mangfoldig samfunn, og for at hun har møtt motstand med kjærlighet og godhet.

Mange så henne kanskje som historiens første deltaker i rullestol i «Skal vi danse» sist høst. Birgit har bidratt til å sette paraidrett på kartet både nasjonalt og internasjonalt, og har blant annet bidratt i å utvikle utstyr både for bredde og topp. Hun er en del av det norske rolandslaget, og trener til vanlig med Olaf Tufte & co på Årungen utenfor Oslo. Birgit satte nylig verdensrekord på romaskin og har nå blikket rettet mot de Paralympiske lekene i Tokyo til sommeren.

Aberia er stolte av vår nye samarbeidsavtale, og gleder oss til fortsettelsen!

Julen2020

God jul og godt nyttår

Kjære brukere, ansatte og samarbeidspartnere,

Nå som julen nærmer seg, ønsker vi å takke alle for et godt samarbeid. Vi setter stor pris på alle som har støttet oss gjennom hele året. Vi har alle vært preget av denne pandemien, og det har medført utfordringer vi aldri har opplevd før. Selv om det har vært et tøft og krevende år, har vi i Aberia likevel klart å opprettholde en ganske normal hverdag.

Vi ser frem til et nytt og spennende år, og gleder oss til å fortsette samarbeidet!

Ønsker deg og dine en riktig god jul og et godt nyttår!

 

Med vennligst hilsen
Aberia

Podkast

Podkast med Velferdsutvalgets leder

Debatten om velferdsprofitt

Kåre Hagen fikk i oppgave å kartlegge lønnsomhet og pengestrømmer hos private leverandører av velferdstjenesten etter mye debatt om såkalt «velferdsprofitt». Han sier at det har vært ressurskrevende å få en oversikt over hvilke private aktører som leverer velferdstjenester, og i hvilket omgang. I fremtiden må det bli enklere løsninger på slike ting, spesielt om det blir mer komplekse organisasjonsformer blant leverandørene.

Utvalget konkluderte med at penger som bevilges til velferdsformål brukes slik de skal.

Episode 17 av #Velferdspodden

Velferdsutvalgets leder, Kåre Hagen har gjestet Velferdspodden og snakket om hans refleksjoner rundt rapportens funn, anbefalinger og generelt om debatten rundt private velferdsaktører.

Velferdspodden er en podkast fra Norlandia der programlederen er Arnfinn Nordbø. Her inviterer han ulike gjester til samtaler om helse- og velferdspolitikk. Vil vi ha private barnehager? Klarer vi å løse utfordringer som «eldrebølgen» på best mulig måte kun gjennom offentlige tjenester eller skal private tjenester kunne bidra? Bør vi ha samspill og konkurranse mellom offentlige- og private tjenester, slik at man får mest mulig valgfrihet, innovasjon, kvalitet og effektivitet i de offentlig finansierte tjenestene? Eller skal offentlige tjenester kun leveres av offentlige aktører?

Hva er best for brukerne?

Dette er det mye debatt om i Norge. Norlandias kommunikasjonssjef Arnfinn Nordbø ønsker å ta for seg disse temaene og diskutere disse spørsmålene i denne podkasten.

Se podkastepisoden der Kåre Hagen forteller om Velferdsutvalgets rapport:

 

Aberia tilbyr helse-, velferds- og omsorgstjenester på vegne av offentlig sektor. Våre suksesskriterier er blant annet klokt lederskap, riktig kompetanse og gode systemet – fordi det gir god kvalitet. De ansatte hos oss har en sterk motivasjon for å være til stedet for andre mennesker. Ta kontakt med oss om dersom du har noen spørsmål, vi hjelper gjerne!

BPA i Moss foreløpig reddet

Dagens BPA ordning er svært viktig for brukerne, og derfor har mange av de engasjert seg etter at det ble lagt frem et forslag om å kommunalisere BPA-ordningen.

Utvalget for helse og mestring behandlet saken på et digitalt møte tirsdag kveld og kom frem til at BPA-ordningen i Moss fredes ut 2021. 40 brukere hadde kommentert forslaget, og samtlige av de var negative til kommunalisering av BPA-ordningen. De fleste ønsket å beholde ordningen slik den var i dag.

Et innlegg av en fortvilet pappa, gjorde et stort inntrykk på politikerne i denne saken:

«Jeg skriver dette av dyp fortvilelse over at man vurdere en kommunalisering av BPA-tilbudet i Moss. Jeg er selv pappa til en multihandikapet gutt, som bruker BPA-tilbudet for å kunne leve et fullverdig og anstendig liv, tross sine mange utfordringer. Vi bor i Moss og trives her, for vår lille familie er meget godt fornøyd med det tilbudet vi har hatt så langt.

Vær så snill: Ikke treff beslutninger som vil forringe livskvaliteten hans eller til andre som allerede er svakest stilt i samfunnet vårt fordi man tror man vil spare noen penger på det!

Dersom man skal levere helt tilsvarende tjenester som leveres i dag, vil man nemlig ikke spare noen penger. Det vil bli dyrere for Moss kommune, og man taper også noe av empatien for de svakeste underveis. Jeg ønsker ikke en kommunalisering av BPA-ordningen i Moss!»

Vært stort engasjement!

I artikkelen på moss-avis.no intervjues Fred Jørgen Evensen (Ap) som forteller at kommunaliseringen av BPA-ordningen er en sak som har hatt stort engasjement. Han forteller at saken er fredet ut 2021, da regjeringen skal gå igjennom og foreslå forbedringer i BPA-ordningen til sommeren.

Frp-representant Niklas mener derimot at ordningen burde fortsette slik den er i dag og at forslaget om kommunalisering av BPA-ordningen var en dårlig ide og bør legges helt død. Det er viktig at politikerne gir et klart svar til brukerne, som engasjerer seg sterkt i denne saken.

Utvalgsleder Remi Sølvberg sier at det er viktig å lytte til brukerne som benytter seg av tjenestene, og at de derfor ikke vil kommunalisere denne BPA-ordningen akkurat nå.

 

Les mer her om BPA-tjenester i Aberia her

Rapport: Det er ikke utstrakt superprofitt i velferdstjenestene

I 2018 avslørte VG at flere private bedrifter og stiftelser tjente millioner på barnevernstjenester. Mandag 01.12.2020 ble rapporten om private aktører i velferdsstaten tilgjengelig på regjeringen.no. I rapporten står det hva Velferdstjenesteutvalget har kommet frem til og hvordan de har kartlagt lønnsomhet og pengestrømmer hos private leverandører av velferdstjenester.

Utvalget har gått grundig gjennom velferdstjenester som barnevern, barnehager, friskoler, kommunale helse- og omsorgtjenester, spesialisthelsetjenester og arbeidsmarkedstiltak. Det ble foretatt to delutredninger for å finne ut om det var noen utstrakt superprofitt i velferdstjenestene. I delutredning 1 beskrives det lønns- og arbeidsvilkår, reguleringer av velferdstjenester, pengestrømmer og lønnsomhet hos private aktører (både ideelle og kommersielle) av velferdstjenester. Delutredning 2 starter med en oppsummering av funnene i delutredning 1, og videre fremstilles analysene som utvalget har foretatt seg ut ifra kartleggingen.

Barnevernstjenester

I følge rapporten ser man at utvalget synes det er krevende å fastsette, måle og kontrollere kvalitet i barnevernstjenester. Flertallet i utvalget mener bruk av barnevernstjenester forutsetter en klar begrunnelse og tydelig risikovurdering, men at det ikke bør innføres noen regler som avgrenser barnevernstjenesten til å la seg bistå av private aktører. De begrunner dette med at private aktører sikrer en nødvendig fleksibilitet på et område med uforutsigbar etterspørsel og særskilte behov som må imøtekommes raskt. Mindretallet mener at kommersielle bør avgrenses fra å levere tiltak på hele eller deler av barnevernsområde, særlig der det er stor grad av myndigutøvelse.

Forslag til nye tiltak

Utvalget foreslår ikke endringer i finansieringssystemet for andre velferdstjenester. De foreslår heller ikke begrensninger i uttak av utbytte eller konsernbidrag. Noe de foreslår er flere tiltak for økt gjennomsiktighet om eierskap, organisering og økonomi. Det foreslås å opprette et offentlig tilgjengelig register over private leverandører av velferdstjenester og innføre et krav om regnskapsmessig skille mellom den delen av virksomheten som betales med offentlige midler og en annen virksomhet i selskapet.

Konklusjonen

Nå som Velferdstjenesteutvalget har sett på regnskapet til 1213 kommersielle velferdstjenester, er konklusjonen at fortjenesten på velferdstjenestene ikke er urimelig.

 

Les hele rapporten her

Spør Birgit Skarstein om BPA

X