Med mennesket i fokus
Det er noe eget med kveldene. Når huset stilner, lydene dempes og tempoet senkes. For Karin er det her arbeidet hennes begynner – i det døgnet går over i natt.
Hun jobber som nattevakt i Aberia Ung, og for henne er ikke natten et tomrom. Den er et rom for ro, tilstedeværelse og samtaler som ofte ikke finner plass på dagtid.
– Mange tror kanskje at man har lite kontakt med ungdommene på natt, sier hun.
– Det trodde jeg også, før jeg begynte. Men det stemmer ikke.
Et annet møte med ungdommene
Karin jobber hovedsakelig i boliger i Arendal og Grimstad, men Aberia Ung strekker seg over store deler av region sør. Barnevernsarbeidet er mangfoldig, både i geografi og behov, og nettopp det er noe av det hun setter pris på.
Å jobbe natt gir et annet møte med ungdommene. Et annet tempo. En annen stemning.
– Vi er jo alle litt forskjellige på dag og kveld, sier hun. – Og det gjelder ungdommene også. Ofte er det på kvelden tankene og følelsene kommer. Når det er stille, og de får tid til å kjenne etter.
Da kan det oppstå gode samtaler. På sengekanten. I det lavmælte.
– Det er en ro på kvelden som jeg opplever som veldig fin. En annen nærhet.
Hvordan ser egentlig en nattevakt ut?
De fleste av Karins vakter går fra klokken ti om kvelden til syv om morgenen. Noen ganger til åtte.
– Den siste timen kan være litt seig, sier hun med et smil. – Men kaffe hjelper.
Når hun kommer på jobb, er innetidene allerede over. Ungdommene er hjemme. Kvelden brukes til å lande dagen – kanskje litt TV, litt kveldsmat, og etter hvert ro rundt leggetid. Noen legger seg raskt. Andre trenger mer tid.
– Det finnes ingen fast regel for når man “skal” falle til ro. Det er veldig individuelt.
På noen boliger er det flere voksne våkne sammen med ungdommene i starten av kvelden. Andre steder er det nattevakten som tar over når alle andre har lagt seg. Det varierer – akkurat som ungdommene gjør.
Praktiske oppgaver – og uforutsigbare netter
En rolig natt kan gi rom for praktiske oppgaver. Klesvask. Søppel. Litt rydding.
– Jeg liker å gjøre ting, sier Karin. – Det er fint å få unna litt for de som jobber dag, for de rekker ikke alltid alt.
Men ikke alle netter er rolige. Noen ganger er det uteblivelser. Ungdommer som ikke kommer tilbake som avtalt. Da blir det kjøring, leting, dialog og tålmodighet.
– Det hører med, sier hun. – Og det er viktig å vite at du aldri er alene.
Trygghet i laget
Selv om nattevakten er våken gjennom natten, er man aldri alene på huset. Det er alltid andre voksne til stede – sovende, men klare til å stå opp ved behov. I tillegg finnes det tydelige vakttelefoner og bakvakter i ledelsen.
– Bare det å vite at du kan ringe noen hvis du er i tvil, er en stor trygghet.
Karin trekker også frem kurs og jevnlig trening i håndtering av krevende situasjoner.
– Når du vet hvordan du skal håndtere ting fysisk og faglig, blir du tryggere. Og trygghet smitter.
Like viktig er det å kjenne kollegaene sine. Å vite hvem som er god på hva. At man tar hverandres rygg.
Samkjøring og forutsigbarhet
Selv om Karin jobber natt, er hun tydelig på hvor viktig det er å være en del av helheten. Hun deltar på avdelingsmøter og faglige samlinger, nettopp for å sikre felles forståelse.
– Ungdommene trenger forutsigbarhet. At vi voksne gjør ting likt, sier de samme tingene og har samme rammer.
Når alle team er samkjørte, blir det mindre rom for testing – og mer rom for trygghet.
Nattarbeid og familieliv
Karin har en datter på seksten år som bor hjemme. Mange lurer på hvordan nattarbeid lar seg kombinere med familieliv – for henne fungerer det godt.
– Jeg slutter klokken sju, kommer hjem før hun står opp, vekker henne og ser at hun kommer seg på skolen. Så legger jeg meg.
Hun sover gjerne noen timer på formiddagen, er våken på ettermiddagen, trener, er sosial – og sover litt igjen før neste vakt.
– Det gir meg faktisk mye tid. Tid på dagtid. Tid til meg selv.
Hvem passer nattevakt for – og hvem gjør det ikke?
Karin er tydelig på at nattarbeid ikke passer for alle.
– Enten er du nattmenneske, eller så er du ikke det.
Man må ha overskudd når man går på jobb. Tålmodighet. Et romslig toleransevindu.
– Ungdommene bryr seg ikke om at det er natt. De er som de er. Da er det du som må være den stabile.
Hun smiler litt før hun legger til:
– Det hjelper også å være litt kronisk positiv. Tenke at det ordner seg. Og hvis ikke – så er klokka snart sju.
En bred bakgrunn – og plass til utvikling
Karins bakgrunn er sammensatt. Kontorfaglig. Helsefag. Barn- og ungdomsarbeid. Spesialpedagogikk. Psykiatri. Tre år med psykologi.
– Litt av en potet, sier hun selv.
Men hun opplever å få brukt erfaringene sine i jobben – og å få bygge videre på dem. Kurs og kompetanseutvikling er en naturlig del av arbeidshverdagen.
– Utvikling får man aldri nok av.
Hvorfor Aberia?
Da Karin søkte jobb, visste hun hva hun så etter. En nattstilling. Et faglig fellesskap. Trygge rammer.
– Jeg hadde hørt mye bra om Aberia. Og det stemte.
Hun beskriver en organisasjon der man blir sett og tatt vare på, selv om den er stor og geografisk spredt.
– Jeg føler meg som en del av en gjeng. Et fellesskap. Det betyr mye.
Når natten senker seg i boligene til Aberia Ung, er Karin der. Ikke for å fylle tiden – men for å være til stede. For å skape ro. For å ta imot det som kommer, enten det er stillhet, samtaler eller utfordringer.
Nattevakten er ikke bare en jobb i utkanten av døgnet.
Den er en viktig del av helheten.
Besøk aberia.se