Joakim Glesnes Bøe (t.h.) har jobbet i Aberia siden 2016. Med en liten pause innimellom – to og et halvt år i kommunen, før han skjønte at det private var der han hørte hjemme. Nå er han avdelingsleder på Olsvik, og i dag har han ikke tid til å sitte inne.
Det er dugnad.
Et sted som ble til noe
Joakim var med den dagen avdelingen pakket opp fra Trottland og flyttet til Olsvik. Han husker godt hva han tenkte – at det var stort, nytt, kjempespennende. Før hadde de vært spredt. Nå fikk de et samlingspunkt, et sted bygd for å ta imot ungdom som trenger det, med gymsal, musikkrom, grillplass og treningsrom. Det er består av mange hus, i tillegg til administrasjon.
Tyve i regnet
Årets vårdugnad startet klokken ti. Det kom en container. Det kom regn. Og det kom folk – rundt tyve stykker fra forskjellige hus, to til seks fra hvert, som spredte seg utover området og tok fatt på det som vinteren hadde etterlatt seg. Gymsalen ble tømt for gamle kontormøbler, grillplassen ryddet, og alt som ikke hørte hjemme fikk endelig følge med ut. Joakim forteller at containeren var halvfull da den ble hentet klokken to, men at han vet godt hva som skjer når den bare står der utover ettermiddagen.
Når en container bare står, begynner folk å finne ting. Den er full innen kvelden.
Været hjalp ikke akkurat. Men det stoppet heller ingen. – Selvfølgelig ble det Bergensvær, sier Joakim og trekker på skuldrene. – Så da stod vi i regn og vasket og moste og plukket. Slik er det bare.
Eierskap til stedet sitt
For Joakim handler ikke dugnaden bare om å rydde. Det handler om noe han kaller eierskap – følelsen av at stedet du jobber på er ditt, at du har bidratt til det, at du ser det med andre øyne når du har brukt hendene på det. Han er tydelig på at dette gjelder like mye for beboerne som for de ansatte. Forrige dugnad var ungdommene med, og de imponerte stort. En av dem dukket ikke opp på skolen den dagen.
– Han skulket for å bli med på dugnaden, sier Joakim og ler. – Han ville bare være med på fellesskapet. Og det tror jeg er viktig.
I dag er beboerne på skole, dagtilbud eller jobb, og de ansatte har hatt plassen for seg selv. Men Joakim understreker at ungdommene alltid involveres når det lar seg gjøre. Det er ikke en tilfeldighet – det er en bevisst tanke om at stedet skal føles som et hjem, ikke bare et sted man befinner seg.
Planen er 17. mai
Klokken er passert to, og det meste er gjort. Stiene er ryddet, grillplassen er klar, og mye av det som hopet seg opp gjennom vinteren er borte. Men Joakim har allerede blikket fremover. Flaggstengene må opp igjen. Husene skal spyles. Grønska på veggene må fjernes. Han sier det rolig og uten drama – det er bare slik det er når man har ansvar for husene.
Planen er enkel: Olsvik skal se bra ut til 17. mai. At flagget kan heises, at stedet kjennes tatt vare på når pårørende og beboere kommer. Joakim maner gjerne til innsats neste runde også, men legger til at det alltid er ungdommene og brukerne som kommer først. Dugnaden får komme i tillegg, ikke i stedet for.
Besøk aberia.se