Amalie har vært i praksis i en av Aberia Ungs institusjoner i Bergen. Her har hun vært i fire uker under utdannelsen som barnevernspedagog. Hun fikk erfare hverdagen i en institusjon – i praksis en helt vanlig bolig der det bor to ungdommer, og hvor Aberias ansatte selv bor i tre eller fire døgn av gangen i det som kalles medlever-skift.
Som et vanlig hjem
Som mange andre ble hun nok litt overrasket over hva som møtte henne. Ordet institusjon lager ofte feilaktige bilder i hodet til folk.
– Jeg trodde ikke det skulle være så hjemmekoselig her, og at samtalene mellom teamene og ungdommene ville være så frie. Her inkluderes ungdommene i avgjørelsene, og det er en åpen, naturlig prat rundt middagsbordet. Jeg opplevde det som et vanlig hjem, der ungdommene følte seg trygge og sett, forklarer Amalie.
En bakgrunn med fokus på mennesker
Amalie begynte med studier innen sosiologi fordi hun alltid har hatt et ønske om å jobbe med mennesker. Etter fem år med jobb i bo- og miljøtjenester fant hun ut at det var ungdom hun ville jobbe med fremover.
– Jeg hadde egentlig en plan om å gå vernepleierutdanningen, men kom dessverre ikke inn. Derfor søkte jeg meg heller til barnevernspedagogstudiet i Volda, hvor jeg nå er i mitt første år.
Praktisk erfaring i Oslo og Bergen
Amalie er fra og bor i Førde. Men der var det ingen praksisplasser å oppdrive for det hun ønsket å delta i. Derfor bor hun nå hos en venninne i Bergen. Hun ønsket spesielt å få praksis på et sted der hun kunne se seg selv jobbe i fremtiden. Som boligen hun nå har praksisplass i.
– Ungdommene her er veldig rolige, og har tatt meg godt i mot. Føler at jeg er her som gjest i deres hjem, og det bidrar jo selvfølgelig til å få et positivt inntrykk av yrket. Jeg tar ikke særlig del i arbeidet her, da min oppgave først og fremst er å bare være observatør
Hverdagen i institusjonen
På dagtid er husets ungdommer på skolen. Amalie starter gjerne arbeidsdagen klokken 10. Da er vaktskifte over, og den roligste tiden på dagen i boligen.
– Det er et fint tidspunkt å komme. Da er det bare ansatte her, som jeg prater med og lærer av. De bruker gjerne tiden til å gjøre huslige plikter, som å rydde, vaske, handle og lage mat. Jeg hjelper dem med noe av dette, men bruker også tiden til å skrive refleksjonsnotater, som er en del av min opplæring.
Hun ser verdien av å være engasjert også i hverdagslige oppgaver, noe som bidrar til fellesskapet, og en nødvendighet for trivsel.
Fremtiden som barnevernspedagog
Amalie vet ikke helt hvor hun vil jobbe når hun er ferdig med studiene, men hun synes det virker veldig fint å være i en slik institusjon.
– Jeg trodde det ville være mer utagering her, men forsto raskt at dette er omsorg og ikke adferd. I femte semester skal vi ut i praksis igjen, og da blir det enten i en institusjon eller innen BUP og psykiatri. Det er godt å få erfaring også fra andre områder.
Med nye perspektiver på omsorg- og ungdomsarbeid gir det motivasjon til å fortsette innen barnevern.