Julie-Marie ble født med dysmeli og har bare én arm, der hånden kun har to fingre. Uten dette har stoppet henne fra å gjøre det hun har lyst til. Der det tidligere var foreldrene som hjalp til ved behov, har hun nå en brukerstyrt personlig assistent nær sin egen alder.
Fokus på svømming
Allerede som barn oppdaget Julie-Marie gleden med svømming, noe som fort utviklet seg til å bli et fristed. I dag, som 18-åring, representerer hun Norge i parasvømming på internasjonale konkurranser i inn- og utland.
– Det hele startet da foreldrene mine ønsket å gi meg ekstra svømmetrening før den vanlige svømmeundervisningen med skoleklassen. Ikke lenge etter at jeg startet med det, ble jeg spurt av Kongstensvømmerne om jeg ville være med på laget, og det ville jeg jo. Det ble raskt et fristed som jeg alltid har gledet meg til å komme, og fremdeles gjør.
Hun har vært en del av laget siden hun var åtte år. Nå er hun i tillegg med i en nasjonal satsingsgruppe innen paraidrett, der hun har funnet mange gode venner og likesinnede på nasjonal basis.
Enorm frihet
I 2022 fikk Julie-Marie godkjent en BPA-ordning levert av Aberia, etter tidligere hatt støttekontakter med vekslende hell. I dag har hun to faste brukerstyrte assistenter, der Karoline er en av dem.
– Å ha BPA har gitt meg enorm frihet, innrømmer Julie-Marie. — Før måtte jeg tilpasse meg andre. Nå tilpasser assistentene seg meg. På denne måten kan jeg gjøre de samme tingene som funksjonsfriske gjør, uten å ha med mamma og pappa, eller spørre andre om hjelp. Jeg er veldig glad i foreldrene mine, men jeg er i en alder da jeg helst ikke vil ha dem med på alt jeg gjør.
BPAene er med henne på svømme- og styrketreninger og reiser med henne på stevner og leirer, der de ikke bare fungerer som hennes «armer», men også som hennes venner og fortrolige. Det nære båndet de deler gjør at Julie-Marie kan ha en ungdomstid på nivå med funksjonsfriske jevnaldrende.
Stå på egne ben
For Julie-Marie representerer BPA-ordningen ikke bare assistanse, men også frigjøring. Samtidig får også foreldrene frihet til å være nettopp det—foreldre snarere enn assistenter.
Moren hennes påpeker at det som skiller BPA fra støttekontakt er muligheten til å velge assistenter selv, og selv ha styringen over hva som skal gjøres når. Hos Aberia kan tjenestemottakerne selv ta ansvar for sin hverdag ved å velge mennesker de føler en naturlig tilknytning til. Dette gjør en stor forskjell i dagliglivet.
Assistent og venn
Karoline (25 år) er en av Julie-Maries BPAer. Karoline, som studerer til å bli sosionom, har vært Julie-Maries assistent i et år. Hun beskriver forholdet dem imellom som venninneaktig, nesten som å ha en lillesøster.
– Julie-Marie er så åpen og lett å prate med. Vi deler mye sammen, snakker om alt mulig, sladrer litt om alt og alle og er stor fan av Taylor Swift begge to – Jeg føler ofte at jeg er avgårde med venninna mi, og det føles nesten rart at jeg får betalt for det. Vi deler opplevelser både i og utenfor svømmehallen, noe som gir både henne og meg stor glede, forteller Karoline.
Frihet og selvstendighet
Karoline følger Julie-Marie til treninger, sosiale arrangementer og internasjonale konkurranser. Hun hjelper også til med daglige aktiviteter som på- og avkledning, hårfletting, mat, hygiene og bilkjøring. Sammen deler de mange opplevelser, som for eksempel tidligere reiser til Berlin og Mallorca i forbindelse med svømmingen.
– Det er en opplevelse å være med på reisene, selv om man er på jobb. Men det er selvfølgelig alltid viktig å sette brukeren først, sier Karoline.
Julie-Marie trener seks ganger i uken samt deltar på to styrketreninger. Dette har allerede resultert i gode prestasjoner på internasjonalt nivå. Med en travel timeplan og med planer om kommende konkurranser, fortsetter BPAene å være en uunnværlig del av hennes liv.
Les mer om Aberias BPA-ordning og hvordan den bidrar til å gi mennesker med et hjelpebehov større frihet og selvstendighet.
Erfaring og læring
For Karoline har arbeidet som BPA også vært en givende læringsopplevelse. Mens hun studerer til å bli sosionom gir denne jobben innsikt i praktiske behov og utfordringer personer med funksjonsnedsettelser møter i hverdagen.
– Det å være Julie-Maries BPA gir meg verdifull erfaring for mitt kommende yrke som sosionom. Jeg lærer mye om å tilpasse omsorg til individuelle behov, noe som er en uvurderlig erfaring å ta med seg videre.
Å arbeide som BPA har også vist Karoline hvordan det å møte mennesker med forståelse og respekt kan bryte ned barrierer. For Julie-Marie har dette utgjort stor forskjell i forhold til selvstendighet, og det å kunne forholde seg til en likesinnet og forholdsvis jevnaldrende.
Styrke i fellesskap
Julie-Marie er et godt eksempel på hvordan personer med funksjonsnedsettelse kan leve et selvstendig liv med litt hjelp. Når ungdom som Julie-Marie får nødvendig støtte og frihet, kan de prestere på like vilkår som alle andre, samtidig som det bygger bro mellom mennesker med ulike erfaringer og bakgrunner. Det er et eksempel på hvordan inkludering i samfunnet ikke bare gir tilbake til enkeltpersoner, men også til hele fellesskapet.