Lederrollen – det de ikke visste

Da Camilla Andersen fikk tilbudet om å bli avdelingsleder i Aberia, så hun for seg lange dager foran en skjerm. Mindre tid til mennesker. Mer kontor.

Sånn ble det ikke.

Irene Bilberg hadde en annen inngang. Hun hadde prøvd lederrollen tidligere – og gått tilbake igjen. Ikke fordi hun ikke ville, men fordi hun ikke følte seg klar.

I dag er begge trygge i rollen.

Og kanskje viktigst: De vet hva det faktisk innbærer og være leder, langt utover det man ser utenfra.

Ingen av dem hadde planlagt det

Camilla har alltid visst at hun vil jobbe med mennesker. Veien dit gikk via helsefagarbeid, hjemmesykepleie, demens og psykiatri – før hun endte opp i Aberia. Lederrollen kom raskt, og allerede etter ett år fikk hun muligheten.

Hun tok den, og har siden vokst seg inn i rollen, sted for steg.

Irene sin vei var annerledes. Hun hadde faktisk prøvd lederrollen tidligere, men gikk tilbake til miljøarbeid igjen. Ikke fordi hun ikke fikk det til, men fordi hun trengte mer erfaring. Mer tid. Mer trygghet.

Da hun fikk muligheten igjen flere år senere var det noe annet. Nå kjente hun seg klar.

I dag har hun vært leder i over 12 år.

Det ingen fortalte dem

Det er en ting begge lærte ganske fort: planer holder – helt til de ikke gjør det.

Du kan strukturere en hel uke, lage lister og prioritere, men så skjer det noe uforutsett. Og det gjølr det nesten alltid.

En ansatt trenger en samtale. En situasjon oppstår. Noe må tas der og da. Plutselig er dagen fylt av helt andre ting enn du kanskje hadde tenkt.

– Jeg lærte kjapt at av og til handler hele dagen om ting som ikke stod på planen i det hele tatt. Og da måtte jeg lære meg å legge meg om kvelden og tenke at det går bra, fordi jeg hadde tatt de tingene som faktisk trengtes den dagen, sier Camilla.

For Irene handler det om noe annet: Å gi slipp.

Hun beskriver seg selv som en som liker kontroll. Som er vant til å gjøre ting på sin måte. Det å delegere – og akseptere at ting blir gjort annerledes, men fortsatt bra, tok tid. Ikke fordi hun ikke stolte på folk, men fordi hun var vant til at ansvaret lå hos henne.

Hva er egentlig god ledelse?

Når Irene snakker om god ledelse, starter hun ikke med struktur, hun starter med relasjon.

Mine ansatte skal vite at jeg vil dem vel. Så godt at når jeg stiller spørsmål, er de trygge på at det handler om faget – ikke om dem.

Den tryggheten er avgjørende, men relasjon alene er ikke nok. Tydelighet er minst like viktig.

Camilla beskriver det som en av-og-på-bryter, evnen til å lese situasjonen. Når er det er rom for humor, og når det er tid for å være tydelig og til stede. Ledere som mangler denne bryteren mister noe viktig.

Irene er også tydelig på en ting: Når det går bra, er det de ansatte som skal få skinne. Når det ikke går bra, da er det hun som skal stå fremst.

Det er sånn du bygger trygghet. Det er sånn du bygger et lag.

Finnes det en «vanlig» dag?

Camilla starter dagen med fergetur til jobb. Det har blitt en fin overgang mellom hjemme og arbeid. Når hun kommer frem, er ungdommen på skole. Personalet kommer tilbake etter skolekjøring, og dagen starter rolig med en prat.

Hvordan har det gått? Er det noe vi må ta tak i? Hva ligger foran oss?

Så kommer det som hører med: Mål og tiltak, risikovurderinger, møter og oppfølging. Men det er ikke det Camilla trekker frem først. Det viktigste er det hun kaller kaffekopp-ledelse. Nemlig å ta med seg koppen ut i miljøet, sette seg ned, og være tilstede. Snakke om alt og ingenting. Det kan se lite ut, men det er ofte der det skjer.

Det kan virke som du bare sitter og preiker skit, men det er kanskje noe av det viktigste vi gjør.

For det er i de samtalene ting fanges opp før det blir stort.

Det de aldri vil glemme

Mot slutten av samtalen, når spørsmålet er hva de viktigste tingene de har lært som ledere er, trenger ingen av dem lang betenkningstid.

Irene sier det er enkelt: du har ikke alltid rett. Ydmykhet er ikke svakhet, det er forutsetningen for tillit. Og uten tillit kommer du ingen plass som leder, uansett hvor gode intensjonene dine er.

Camilla peker på noe hun kaller selve kjernen i hele jobben: folkene. Brukerne, de ansatte, kollegaene – det er der arbeidet egentlig skjer. En god leder kan ikke lykkes uten gode mennesker rundt seg, og en god leder vet å ta vare på dem.

Hva gir dem mest glede? Begge svarer før spørsmålet er ferdig stilt.

Folkene.

Høres dette ut som noe for deg? Aberia ser etter ledere som vil gjøre en forskjell, ikke bare forvalte en stilling.