Sommeren har så vidt begynt å melde sin ankomst, og hele personalgruppen bestemte seg derfor for å overraske beboer med en aldri så liten dugnad. En måpende ungdom møtte oss på trappen da vi troppet opp alle sammen.
– «Hva gjør dere her?» – «Vi er kommet for å gjøre det hyggelig i hagen og på balkongen». – «Drit i det, da. Dere kan bare reise igjen», svarte gutten.
Tross den noe avvisende tonen fra ungdommen kastet vi oss over arbeidet alle sammen. Noen stelte i hagen, noen skrudde sammen hagemøbler og noen tilberedte mat. Etter en hel dags arbeid, var alt klart for et festmåltid på «den nye» balkongen. Etter at maten var fortært og alle hadde reist hver til sitt, gikk ungdommen en runde rundt huset og inspiserte alt som var gjort. Da han kom inn igjen var dommen klar; «Det er jo helt nydelig der ute!» Resten av kvelden satt ungdommen og de voksne ute og nøt den nye balkongen og snakket om alt og ingenting. Da de voksne ville legge seg, svarte gutten;
– «Nei, kan dere ikke bli litt til? Det er så koselig å sitte her..»
Så satt de der en time til. Og bare var sammen i stillhet, mens de så på at sola gikk ned og himmelen ble rosa.