Elin og Sigrid jobber på en omsorgsbolig i Austervoll, rett utenfor Bergen. Her har de ansvaret for en ni år gammel gutt med autisme og uten språk. De har en krevende, men givende jobb der de jobber i medleverturnus; syv døgn av gangen, etterfulgt av 14 dager fri.
Et hjem borte fra hjemmet
For Elin føles jobben som et annet hjem. Hun sier:
– Når jeg kommer på jobb, skrur jeg av alt som skjer hjemme. Det er viktig å være til stede for barnet, som trenger vår fulle oppmerksomhet hele tiden. Ikke minst fordi han ikke har noe språk, og kommuniserer på andre måter.

Gutten de har ansvar for trenger kontinuerlig tilsyn, og Elin og Sigrid samarbeider tett for å gi ham den beste omsorgen. Å spille hverandre gode er avgjørende for at de skal kunne møte utfordringene på best mulig måte.
Familie og fellesskap
Sigrid, som vokste opp med foreldre der begge jobbet turnus, opplever det å jobbe i medleverturnus passer henne veldig godt.
– Jeg føler at jeg best får gjort jobben min ved å være her en uke av gangen, ikke minst er det en trygghet for bruker. Det skaper kontinuitet både for ham og oss. Vi har det så bra sammen, og jeg opplever at vi blir som en familie. Vi blir godt kjent med både barnet og familien hans.
Tilsammen jobber det seks stykker i boligen, der to og to jobber sammen en uke, og avløser hverandre. Nattevakt er det ikke behov for, da gutten har godt sovehjerte og sover gjennom hele natten.
Hverdagen i omsorgsboligen
Som en del av stillingen har de krav på to timer daglig egentid. Sigrid bruker tiden til å trene på treningssenteret i nærheten av boligen, mens Elin benytter den tiden til å strikke, hvile eller bedriver lett trening på stedet. Dette gjør de som oftest når gutten er på skolen. Når han ikke er det, er de uansett alltid bare en telefon unna for å bistå om noe oppstår.
Hverdagen består av middag, hvile, kos, fysisk aktivitet og lek med beboer. Elin og Kari prøver å utfordre gutten på elementer han ikke liker, for eksempel snø og regn, som en del av hans utvikling.
– Det er viktig å være rolig og tålmodig. Han fanger raskt opp stemninger, spesielt siden han ikke har språk, forklarer Elin.
Det er lite fravær på denne arbeidsplassen med høy trivsel. Men skulle en bli syk er en av de andre ikke vanskelig å be om å stille opp. Selvfølgelig innenfor loven.
Planlegging og forberedelse
De har jobbet sammen en stund, og funnet en god rytme. Etter to uker fri starter de sin jobbuke med å sette opp en handleliste, for så handle for hele uka. De forbereder mat til gutten før han kommer hjem fra skolen, og sørger for at alt er klart.
– Vi kommer jo gjerne til et ganske tomt kjøleskap, for vi har jo forskjellig smak, og liker å handle inn selv. Så det er en naturlig start. Gutten går på skole på dagtid, og første dagen av vår arbeidsuke går gjerne med til handling, oppreing av senger og komme oss ordentlig på plass før han kommer hjem.
De andre dagene inkluderer aktiviteter som snømåking, klesvask og generelt vedlikehold av hjemmet når gutten er på skolen.
Et skifte av karriere
Elin har tidligere hatt fem barn på avlastning og har erfaring med voksne autister og personer med Downs syndrom på Aberias avlastningsboliger på Olsvik. Men før det drev hun med noe helt annet.
– Jeg er utdannet bokhandler, og jobbet i mange år som det. Men så oppsto et ønske om å gjøre noe annet. Jeg visste allerede om noen som jobbet på Jentespranget og hadde et ønske om å gjerne være en del av det. Det tok ikke lang tid før jeg, nokså tilfeldig, fikk en stilling der som var midt i blinken for meg, forteller hun.

Sigrid begynte i Aberia i 2023 mens hun studerte til vernepleier. Et studie hun fullførte året etter. Og har også erfaring fra kommunale omsorgsboliger.
Jobb med mening og frihet til å reise
Med en god balanse mellom arbeid og fritid, stortrives begge i jobben og som kolleger. Men de legger heller ikke skjul på at de to ukene mellom hver arbeidsøkt også er kjærkommen.
– Vi har en campingvogn som vi er veldig glad i å bruke. Så fort de første vårtegnene dukker opp, drar vi avsted. Stort sett innenlands, men det har også blitt turer utenlands. Men jeg har også barnebarn som jeg kan bruke hele dager på å være sammen med, som jeg setter veldig pris på, forklarer Elin og blir supplert av Sigrid;
– Den lange friperioden gjør at jeg får tid til å lande etter en uke på jobb, og likevel ha mye tid til å nyte fridagene. Mange nok til at jeg alltid gleder meg til å komme tilbake på jobb. Jeg benytter også sjansen til å reise, og var nettopp to uker i Thailand. Siden vi har to uker fri til alle tider på året, gir det oss mulighet til å reise på tider der det er ekstra billig også. Jeg føler jo egentlig ikke at jeg trenger å ta ut ferie, siden jeg føler at jeg stadig har det.
Gjennom dedikasjon, samarbeid og en familieaktig tilnærming er Elin og Sigrid, som de andre to teamene, blitt sentrale figurer i beboerens liv. De er ærlige på at denne måten å jobbe på kanskje ikke passer alle, men for dem gir det arbeidsro og en fritid med mange muligheter.