Oscar jobber som nattevakt på flere avdelinger i Aberia Ung og Aberia Omsorg, i tillegg til også å sjonglere det med vakter på dagtid. En avdeling i Aberia vil ofte bety en bolig der det bor to til tre ungdommer fast, og en fast gruppe ansatte bor med dem i medleverturnus på skift. På denne måten vil det være de samme personene ungdommen alltid forholder seg til. Det skaper stabilitet, trygghet og forutsigbarhet for alle parter.
Hjerte for utsatte barn
Oscar fikk høre at det var ledige jobber i Aberia gjennom Bendik, en bekjent som allerede jobbet der.
– Jeg bodde i Ukraina til jeg var fem år, før vi flyttet til Norge. Jeg har kjent på det å stå litt på utsiden og ikke høre ordentlig til, og det har gjort at jeg alltid har hatt en ekstra plass i hjertet for andre barn i lignende og verre situasjoner.
Ungdom med mye følelsesmessig bagasje
Mange av ungdommene på Aberias institusjoner har med seg mye følelsesmessig bagasje. Flere kommer fra krigsherjede områder, andre fra vanskelige familiesituasjoner og vold. Avdelingene er fordelt på atferd, omsorg og akutt, samt omsorgssenter for EMA – Enlige mindreårige asylsøkere. Utgangspunktet er ungdommer som av ulike årsaker ikke lenger kan bo hjemme, som har det vanskelig med seg og sine omgivelser, og som i kortere eller lengre tid er i behov av institusjonsopphold for å få til en endring i sin livssituasjon.
– Jeg husker så godt første dagen på jobb i Aberia. Jeg jobbet da i en medleverturnus med Benedikte, som også var ny. I boligen bodde det to ungdommer, og ganske raskt fant jeg en del felles referansepunkter med spesielt en av dem. Det løsnet samtalen og jeg opplevde at denne personen virkelig følte seg sett. Det ga en veldig god følelse.
Aldri alene
Som nattevakt starter Oscar enten klokken 22 eller 23, avhengig av hvilken avdeling han er på. I huset er det da også flere som jobber i medleverturnus, men som sover på egne rom på natten.
– Jeg sitter gjerne et sted jeg har oversikt, og følger med på at alle er der de skal være. Så går jeg rundt og sjekker i tillegg, lytter ved dører – men ikke i et fast mønster, for det fanger ungdommen fort opp. Det blir jo mer spennende om det er mange boenheter, men de fleste boliger har to til tre ungdommer boende. Kollegaene mine sover, men om noe skulle oppstå kan de vekkes. Så jeg er aldri alene, og det føles veldig trygt. Jeg har tidligere jobbet på denne måten andre plasser, hvor det ikke har vært slik – det har ikke alltid vært en god følelse.
Her i Aberia synes jeg det er helt topp å jobbe!