Fosterforeldre
Pål har vært fosterfar i åtte år. Sammen med sin kone tok de i 2014 imot Laura som den gang var 11 år. Laura knyttet seg raskt til fostermor, men syns det var vanskelig med Pål. Pål som er en av disse milde, stillfarne og tålmodige menneskene, godtok det å bli holdt på avstand. Han tenkte at det med tid og stunder ville gå seg til og at det sikkert var gode grunner til at Laura trengte tid på å bli trygg på han som mann.
Vanskelig oppvekst
Laura har hatt en vanskelig oppvekst. Hun er eldst av fire søsken, har opplevd flukt fra et fremmed land og hennes far døde etter en kort sykdomsperiode i Norge. Det er vanskelig å fastslå hvilke traumer Laura er blitt påført før hun kom i fosterhjemmet, men betydelige påkjenninger har det vært. Med hennes enkle og sårbare sinn har bearbeiding heller ikke vært lett å få til.
Avvisning
Pål har i perioder fått lov til å følge Laura på skolen og ungdomsklubben, de har vært på gjentatte bilturer sammen og han har vært god å ha når hun har trengt noen til å huske passord eller noen som kan betale for godteri, hårstrikker og diverse andre småjenteting. Laura har tross dette holdt fast ved å avvise Pål, noen ganger kraftigere enn andre. Pål har opplevd dette som både uforståelig, strevsomt og sårt, men har hele tiden øst av sin godhet til henne.
Laura har nå blitt voksen, men bare «på papiret». På den ene siden vil hun alltid være deres lille pike. Litt som deres egen biologiske sønn, men ikke helt; hun ser og forstår verden på en litt annen måte enn andre på hennes alder. Mer sånn som barn gjør, men ulikt dem også.
Ønsket om å være normal
Laura ønsker å være normal, vil gjerne ha venner på egen alder, men lykkes sjelden med de sosiale kodene som dette krever. Hun har derfor selv erfart mye avvisning og ensomhet i de årene hun har bodd i fosterhjemmet. Laura er allikevel en person med mye godt humør og vitalitet, hun har sterke meninger og hun kan bli opptatt av ting på litt fastlåste måter. Hun har alltid likt ting som er eksklusive, ekte, kostbare og enestående. Kun det beste er godt nok, på en måte. Dersom hun fikk noe som viste seg å være brukt, uoriginalt, alminnelig eller «billig», kunne det gjerne gå i søpla, selv om det slett ikke var billig.
Du er en diamant!
En periode var hun opptatt av dronningen av England sine diamanter. Særlig «The star of Africa», en enorm diamant som kongefamilien i 1905 skal ha fått som gave i kolonitiden. Pål syns kanskje at det ble litt vel mye snakk om denne diamanten en periode, så han sa til Laura: Du er mye mer verdt enn denne og alle andre diamanter i hele verden, Laura; jeg ville mye heller hatt deg! Er det sant? svarte Laura, før hun sa tilbake til han: Du er også en diamant Pål! Denne uttalelsen rørte nok Pål mye dypere enn hva Laura både kunne oppfatte og forstå. Pål som i tillegg til sin godhet, også er et alminnelig klokt menneske, kjenner godt til hvordan diamanter blir til.
Selv om Laura heller ikke i dag åpenlyst innlemmer Pål i sin trygge verden, vet han med seg selv at han er viktig for henne. Han er ganske overbevist om at det presset han har latt seg utsettes for gjennom årelang avvisning, har hatt en stor verdi; kanskje mye større enn hva kostbare edelsteiner kan prissettes til!
Besøk aberia.se