Barna som blir plassert i våre fosterhjem har alle hatt en tøff start på livet. Heldigvis har noen sett de, gitt de hjelp og muligheter til en ny start. For å hjelpe et barn med store utfordringer trengs det sterke menn og kvinner. Det trengs store hjerter, sterke armer og kloke hoder. Det trengs krigere, kjempere og løvemammaer.
Historien om Mia
Mia var 11 år da hun kom til et fosterhjem der de voksne hadde disse kvalitetene. Mia var en jente som ingen hadde hatt forventninger til, hun hadde fått hjelp til det meste både hjemme og på skolen. Skolen hadde vært mye lek og lite læring. Hun hadde knapt lest en bok, aldri hatt lekser og ikke følt seg flink til noe da hun flyttet inn i Aberias fosterhjem sommeren for 3 år siden.
Mia og løvemamma Eli
Fostermor Eli skulle være hjemme med Mia på heltid, og hun så Mias ressurser på en måte ingen hadde gjort før. Hun tenkte at denne jenta har mer i seg, og her skal hun få utvikle seg og lære.
Med utgangspunkt i jentas interesser ble det kjøpt inn spennende bøker som jenta kunne lese. Først lettleste bøker, som de så i sammen, helt til Mia ville lese selv. Bøkene ble stadig tykkere og tykkere, Hun slukte bøkene med sine favorittemaer og lærte masse. Mia ble etter hvert en ordentlig lesehest. Men løvemamma Eli stoppet ikke der. Hvorfor ikke lese engelske bøker? Engelsk er det lurt å lære seg. Til å begynne med ble det ikke tatt så godt imot, engelsk var alt for vanskelig mente Mia. Løvemamma Eli kjøpte en ordbok slik at Mia kunne slå opp vanskelige ord og dermed lære mer. Skritt for skritt, side for side gikk det framover. Nå leser Mia tykke bøker på engelsk uten problem.
På skolen var de lenge skeptiske til hennes ferdigheter. Mia var sjeldent deltagende på lik linje med de andre i klassen. Hun satt ofte på I’Pad og så tegnefilmer, mens resten av klassen jobbet. Lekser ble frarådet. Dette syntes Mia var helt ok, men ikke løvemamma Eli. Jeg vil at Mia skal ha lekser, jeg skal hjelpe henne og vi skal jobbe hver dag. Og slik ble det.
Underveis ble det både tårer og rop, bøker fløy tidvis veggimellom. Mia og Eli måtte ta pauser, både fra leksene og hverandre. Men skritt for skritt, dag for dag skjedde det små fremskritt. Lærerne merket også at Mia hadde framgang. En dag kommer Mia strålende hjem og forteller at hun var den eneste i klassen som skjønte brøkregning!
Gode prestasjoner
På skolen diskuteres det om Mia skal ha karakterer, løvemamma Eli er klar på hva hun mener. Mia skal ha karakterer. Det er stor spenning når de første prøvene blir rettet og tatt med hjem. Det er mest 3, men også noen prøver med 4. Løvemamma Eli skryter av Mia, men minner henne også på at hun kan mer. «Mia, jeg vet du kan, du kan få til det du vil, men det må jobbes»
En dag kommer Mia inn døra med armen hevet i været og i armen et ark der karakteren 5 er skrevet med tykk rød penn! Løvemamma Eli jubler og applauderer, Mia stråler og ler. Der ser du Mia, du er god. Du er god på å lese, god på å huske og god på å skrive. Når du jobber, får du resultater.
Før trodde ikke Mia hun kunne noe, nå vet hun at hun kan masse. Hun opplever mestring og får økt selvfølelse. Løvemamma Eli passer på, gir oppgaver og sørger for at hun aldri får hvile helt på sine laurbær.
Besøk aberia.se